Utomhusplan og hekkplanting

I gamle dager da gården var velholdt og bebodd, så var det et tun mellom bygningene, og hage med blant annet frukttrær. Så kom forfallet og hagen forsvant. Det var fortsatt et tun siden det var flere bygg som dannet et rom, men omkring tunet var det dyrket mark omtrent helt inntil husveggene.

Så rev vi alt utenom hovedhuset og stabburet, og tunvirkningen forsvant litt. At vi de siste par årene har holdt gresset nede har igjen gitt et skille mellom hage / tun og dyrket mark. I jobben med å opparbeide uteområdene våre så ligger det ønsker om å gjenskape romvirkningen og ha et klarere skille mellom tun og dyrka mark.

Det har blitt utallige skisser på papir og i 3D-modell, og vi har målt, satt opp pinner, prøvekjørt "rundkjøring" og hatt et gammelt bord som liksom-tuntre, - alt for å komme fram til en helhetlig plan for bebyggelse, beplantning, kjøreareal og hage. Med til dette må det nevnes at vi har planer om å sette opp et større uthus, som skal være verksted, lager, garasje, hønsehus, mm. Dette kommer det nok mer om på bloggen etterhvert :)

Nå mener vi at vi har kommet fram til en bra løsning for hovedgrepet, og denne kommer til å ligge til grunn når vi opparbeider bit for bit. Det blir en rundkjøring med tuntre der man kommer inn i tunet mellom stabbur og nytt uthus, mens mot sør skal vi ha hage og uteplass med platting og plen. Denne plassen skal rammes inn med hekk. Ut mot elva skal det være åpent så vi ikke sperrer for utsikt eller sol.

Over: Tunet med planlagt nybygg.

Så da er det bare å gå i gang :) Så langt så klipper vi gresset på ca like stort areal som det som ikke skal være dyrka mark, og vi parkerer stort sett bilene i det hjørnet som er lengst vekk fra huset. Mellom huset og stabburet har vi frukt og bærbusker, mens mot sør har vi uteplassen vår. Materialer til platting er kjøpt inn og ligger bare på hengeren og venter.

Forrige uke kom også hekkplanter vi hadde bestilt, og nå begynner hekken å ta form. Det gjenstår fortsatt å få noen busker til i jorda, men vi er langt på vei.

Hvis noen lurer på hva slags busker det er, så falt valget på svartsurbær (Aronia melanocarpa 'Moskva'). De blir passe store, tåler mye og får nydelige høstfarger.Medhjelperen på nederste bildet er minstemann Ask, som ivrig graver og bærer busker sammen med mamma.